convocare
Skočit na navigaci
Skočit na vyhledávání
latina
[editovat]sloveso
[editovat]- 1. konjugace (a-kmeny)
časování
[editovat]Čas | Osoba | Aktivum | Pasivum |
---|---|---|---|
Infinitiv | – | cōnvocāre | – |
Prézens sg. | 1. | cōnvocō | cōnvocor |
2. | cōnvocās | cōnvocāris | |
3. | cōnvocat | cōnvocātur | |
Prézens pl. | 1. | cōnvocāmus | cōnvocāmur |
2. | cōnvocātis | cōnvocāminī | |
3. | cōnvocant | cōnvocantur | |
Imperativ sg. | 2. | cōnvocā! | – |
Imperativ pl.. | 2. | cōnvocāte! | – |
Imperfektum sg. | 1. | cōnvocābam | cōnvocābar |
2. | cōnvocābās | cōnvocābāris | |
3. | cōnvocābat | cōnvocābātur | |
Imperfektum pl. | 1. | cōnvocābāmus | cōnvocābāmur |
2. | cōnvocābátis | cōnvocābāminī | |
3. | cōnvocābant | cōnvocābantur | |
Futurum sg. (první) | 1. | cōnvocābō | cōnvocābor |
2. | cōnvocābis | cōnvocāberis | |
3. | cōnvocābit | cōnvocābitur | |
Futurum pl. (první) | 1. | cōnvocābimus | cōnvocābimur |
2. | cōnvocābitis | cōnvocābiminī | |
3. | cōnvocābunt | cōnvocābuntur | |
Konjunktiv imperfekta sg. | 1. | cōnvocārem | – |
2. | cōnvocārēs | – | |
3. | cōnvocāret | – | |
Konjunktiv imperfekta pl. | 1. | cōnvocārēmus | – |
2. | cōnvocārētis | – | |
3. | cōnvocārent | – |